Bearbeiding
Traumebearbeiding innebærer at pasienten på ulike måter og i ulike grader går gjennom hele eller deler av traumet. Målet er at minnene om traumet skal blir helhetlige, henge sammen med andre minner og at eventuelle deler av personligheten skal smelte sammen.
Gjennom dette arbeidet jobber man mot at pasienten skal bli bedre i stand til å håndtere situasjoner som minner om hendelsen.
Et viktig element i dette er at de traumatiske hendelsene skal oppleves som noe som hører fortiden til og som er over.
Kriterier for bearbeiding
Det er imidlertid ikke alle pasienter som er i stand til å bearbeide traumene. Før bearbeiding kan starte må terapeuten kunne stoppe pasientens gjenopplevelser. I tillegg må pasienten være i stand til å ha «dobbel oppmerksomhet». Dette innebærer at pasienten både er til stede «her og nå» samtidig som den klarer å snakke om og gå inn i de farlige og krenkende hendelsene.
I forbindelse med bearbeiding er det også viktig å vurdere hvilke tilnærminger som passer for den enkelte pasient, hva pasienten er motivert for, og hvilken tilnærming både pasient og behandler tror vil hjelpe. I denne sammenhengen er det viktig å gi pasienten nødvendig og tilstrekkelig informasjon.
Det er altså flere vurderinger som må gjøres før andre fase kan starte.
Asylsøkere og traumebearbeiding
Tidligere verserte det en slags udokumentert «sannhet» om at asylsøkere ikke kunne jobbe med bearbeiding av traumeminner. Rasjonalet var at asylsøkere ikke har den tilstrekkelige trygghet i sin livssituasjon, så lenge de ikke vet om de blir sendt tilbake til hjemlandet eller ikke.
Frykten som mange asylsøkere har for hva de kan bli utsatt for ved en retur er reell. Mange av dem som kommer til Norge kommer fra de verste konfliktområdene i verden. En generell antagelse om at de som asylsøkere ikke kan bearbeide traumene, er likevel ikke holdbar. Behandlingsstudier med asylsøkere og klinisk erfaring viser at også asylsøkere kan oppnå bedring gjennom traumebearbeiding1. Det må likevel gjøres en individuell vurdering for hver enkelt.
- Stenmark, H., Catani, C., Neuner, F., Elbert, T., & Holen, A. (2013). Treating PTSD in refugees and asylum seekers within the general health care system. A randomized controlled multicenter study. Behaviour research and therapy, 51(10), 641-647. [↩]