Den terapeutiske allianse er en grunnleggende forutsetning for all behandling. Alliansen kan deles i flere aspekter: Enighet om mål, samarbeid om oppgaver og utvikling av et emosjonelt bånd mellom pasient og terapeut1.

Foto av mann som hviler hodet i hånden og en kvinne med notatblokk.

Forskning på hva som virker ved behandling har vist at den terapeutiske alliansen og kvaliteten på samarbeidet mellom terapeut og pasient er avgjørende for utfallet av behandlingen, uavhengig av teoretisk forankring eller metode2.

Den terapeutiske allianse og utviklingstraumer

Utviklingstraumer kjennetegnes av systematiske forstyrrelser og tvil i relasjoner til andre. Å utvikle en terapeutisk allianse med mennesker som strever med nærhet og tillit byr på særlige utfordringer. Terapeutens evne til inntoning, aksept, tilstedeværelse samt en ikke-dømmende holdning er sentrale egenskaper3. Det er spesielt viktig at terapeuten er forutsigbar, holder det den lover, og avklarer forventninger i saker som innebærer usikkerhet. Videre er det viktig at terapeuten tåler og klarer å stå i det pasienten selv ikke tåler3.

Under et behandlingsforløp er det ikke til å unngå at det kan oppstå misforståelser, konflikter eller andre situasjoner der pasienten føler seg avvist. Slike situasjoner kan ha sitt utspring i pasienten eller i terapeuten. Det er derfor viktig at terapeuten kan reflektere over sine begrensninger og lære av sine feil. Samtidig kan slike situasjoner gi anledninger til å demonstrere hvordan man kan reparere og gjenoppta kontakten, noe personer med utviklingstraumer kan streve med.

Allianse ved strukturell dissosiasjon

Ved strukturell dissosiasjon er det viktig at terapeuten er oppmerksom på alle delene. Terapeuten må derfor være bevisst på, og gjerne gjenta for pasienten at:

  • Alle delene er der av en god grunn
  • Alle har på hvert sitt vis vært viktige for pasientens overlevelse
  • Ingen deler skal bli borte, fordi det er behov for dem alle sammen

Videre er det nyttig å formidle viktigheten av at alle delene kommuniserer med hverandre slik at alle er klar over at den traumatiske hendelsen hører fortiden til, og at faren er over – dersom den er over.

  1. Bordin, E. S. (1979). The generalizability of the psychoanalytic concept of the working alliance. Psychotherapy: Theory, research & practice, 16(3), 252. []
  2. Wampold, B. E. (2013). The great psychotherapy debate: Models, methods, and findings (Vol. 9). New York: Routledge. []
  3. Safran, J. D., & Muran, J. C. (2000). Negotiating the therapeutic alliance: A relational treatment guide. New York: Guilford Press. [] []