Foto av gruppe av kollegaer

Både den enkelte og arbeidsstedet kan bidra med tiltak for å forebygge utbrenthet og sekundærtraumatisering.

Nedenfor har vi tatt med noen av dem.

Hva den enkelte kan gjøre

Det første skrittet på veien er å innse at ingen tåler alt, og ingen er immune. De fleste vil ha en reaksjon hvis belastningen er stor nok.

Det å være klar over varselsignaler og risikofaktorer generelt, og å kjenne til egne varselsignaler spesielt, er nyttig for å kunne hindre en negativ utvikling.

Mange hjelpere har en høy terskel for å avvise pasienter. Det å snakke åpent om hvordan samhandlingen med enkelte pasienter oppleves, og i noen situasjoner bytte behandlingsteam, kan være gode tiltak for å hindre utbrenthet og sekundærtraumatisering.

Et godt arbeidsmiljø er en forebyggende faktor. Konstruktive bidrag til både trivsel og problemløsning vil i de fleste tilfeller gagne både den enkelte og arbeidsmiljøet som helhet.

Det er ofte nyttig å avklare for seg selv hvilke forventninger man har til arbeidsoppgaver, kollegaer og arbeidssted, samt det enkelte behandlingsforløp man er engasjert i. Deretter kan man vurdere hva man eventuelt vil ta opp med andre, og om det er sine egne forventninger man må jobbe med. Det er viktig å opprettholde følelsen av mening og håp med arbeidet en gjør: være bevisst på verdien av ens bidrag, de suksesser en har, og ikke glemme det positive.

Ivareta seg selv gjennom kosthold og mosjon

Det å skille mellom arbeid og fritid er nyttig. Hvis livet består av bare jobb blir det veldig sårbart. Hvis man en periode har en vanskelig situasjon på hjemmebane, kan det være nyttig å ta dette opp med sin leder, og kanskje få andre oppgaver i en periode.

Vedlikeholde kontakt med nettverk og familie.

Humor er viktig. I perioder kan det være nødvendig å verne om humoren og oppsøke morsomme ting, før det har gått så langt at lite eller ingenting gir glede.

Hvis man har blitt sekundærtraumatisert kan man ha behov for bistand fra andre utenfor arbeidsplassen, for eksempel via bedriftshelsetjenesten. Oppsøk slik hjelp hvis det er nødvendig, og vurder tilrettelegging av arbeidssituasjonen sammen med leder.

Hva arbeidsstedet kan gjøre

La arbeidsoppgaver stå i forhold til kompetanse, og sørge for kompetanseheving ved behov.

Legge til rette for at arbeidstaker har så mye innflytelse over sin egen arbeidssituasjon som mulig.

Vurdere arbeidsmengde i sammenheng med hvilke typer klienter den ansatte har ansvar for.

Legge til rette for veiledning og kollegial støtte.

Bidra til å skape en læringskultur og en delingskultur der man lærer av feil og deler erfaringer.

Spørsmål

  • På hvilken måte tar jeg vare på kollegaene mine?
  • På hvilken måte opplever jeg at de tar vare på meg?
  • Opplever vi trygghet oss kollegaer i mellom?